Panta Rhei - Alt Flyter

2011-02-04T18:40:00.004+01:00

KJÆRE LESERE:

I dag sa jeg til en bussjåfør at jobben han gjorde var viktig og bra.
Han så på meg og responderte i fortrolig alvor: "DET der var veldig voksent sagt av deg".

Da gikk jeg og klipte håret!

2011-01-24T20:44:00.001+01:00

SOM jeg skulle sagt det selv:

2011-01-11T18:39:00.007+01:00

You with the sad eyes

don't be discouraged

Oh, I realize

it's hard to take courage

in a world full off people

you can lose sight of it all

and the darkness inside you

can make you feel so small

But I see your true colors

shining through

I see your true colors

and that's why I love you

So don't be afraid to let them show

your true colors

true colors are beautiful

like the rainbow

Show me a smile then,

don't be unhappy, can't remember

when I last saw you laughing

if this world makes you crazy

and you've taken all you can bear

you call me up

because you know I'll be there.

2010-12-26T08:35:00.004+01:00

Det er 26. desember og siste dag i min selvkomponerte fruktkalender. Nellikappelsinen fikk litt hard medfart på flyturen fra Bergen og kunne erklæres råtten når jeg kom hjem. Nellikene ble plukket ut og av mangel på en ny appelsin ble de stappet inn i en klementin i stedet. Denne frukttypen er ikke å anbefale som en kalenderfrukt. Det gikk et par dager så var den virkelig på forrotnelsens vei. Jammen godt den ikke skulle vare hele adventstiden. Jeg tror vi alle synes det er greit at den siste nelliken skal plukkes ut i dag. Så kan vi endelig bli kvitt den innskrumpne, halvråtne klementinen som pryder kjøkkenvinduet så godt den kan.

Så er det altså 26 desember i dag og den siste nelliken skal plukkes ut med frokostbordet. Jeg er fullt klar over at 26 er to for mye i forhold til en julekalender som vanligvis stopper på 24. Og det er ikke fordi jeg prøver å hale ut julen lengst mulig, er dårlig til å telle eller at vi i min familie av ukjente årsaker utsetter julefeiringen til denne dag. Håneida. Vi har feiret jul og greier, vi. Forklaringen er den at i år, som i fjor (og alle år før det), har bursdag i dag. Nå er jeg vanligvis ikke sånn at jeg springer rundt og forteller både liten og stor at jeg har bursdag. Jeg ELSKER andres bursdager og går ikke av veien for å feire, men min egen har jeg et heller likegyldig forhold til...

Men i år kjenner jeg meg ikke likegyldig. Jeg kjenner jeg ikke er helt overbevist om at å gå fra (slutten på) begynnelsen av 20-årene til "midten 20-årene" er noe å feire så heidundrende. Derfor er det kanskje greit at det bare blir litt familiebesøk, en middagsrett jeg egentlig ikke liker og ingen kake med lys på.

Så har jeg ennå et år på meg på å vende meg til tanken på at jeg er i "midten" av de aldri så kjente tjueårene...

Tenn lys

2010-12-19T12:41:00.000+01:00

Det er 4.søndag i advent og alle lysene i staken er tent!:)

2010-12-14T19:09:00.004+01:00

Jeg har hatt julestemning i heeeele desember, og har den holdt så langt hoder den helt til mål. Desember har vært lyspunktet etter en litt grå høst. Det har vært jul og advent og glede og høydepunkter fra ende til annen. Adventskvelder både her og der, julekakebaking, snø, frost og bitende kulde, syng-julen-inn, klementiner, gløgg og pepperkaker. Og ALT med gode, herlige og flotte folk.

Jeg bobler over av julestemning og takknemlighet til Gud.

DET ER INGEN SELVFØLGE!

At jeg kan glede meg hemningsløst til jul. Og at jeg kan gå inn i en adventstid med glede og forventning og ikke minst takknemlighet. Først og fremst takknemlighet for at Jesus ble født til vår jord. Og at jeg, lille meg i lille Norge, har vært så heldig å få høre budskapet. Ja, ikke bare det, jeg har fått vokse opp med dette budskapet!

Så takknemlighet for at jeg har en god og fantastisk familie jeg kan glede meg til å komme hjem til.

Og ikke minst takknemligheten for at, mens jeg venter på å dra hjem til jul, har så mange og herlige venner. Som stiller opp. Som lytter. Som bryr seg. Som oppmuntrer.

I utgangspunktet hadde appelsinen min 26 nellikspiker i seg.

Nå har den bare 12 igjen.

Vi er så godt som halvveis!

Ullrik og Ulven - Jul - Episode 7

2010-12-12T22:32:00.000+01:00

2010-12-08T13:22:00.001+01:00

Så fint å ha en krukke full av drømmer!

Skuffelse...

2010-11-21T14:52:00.002+01:00

...er å sitte på bussen med et stor, fint, rødt, tilnærmet lyteløst eple. Ikke en skramme. Ikke en eneste brun prikk. Tilsynelatende friskt og godt.

For så å ta et stort bit og oppdage at det er FULLESTENDIG brunt inni. RÅTTENT på innsiden.

Stol aldri på et eples ytre!

2010-11-08T21:45:00.003+01:00

Jeg tenkte deg var greit å minne deg på det. Du trenger ikke tenke at du må endre deg, slanke deg, sminke deg for å bli penere. Det er så ofte man tenker at man ikke er bra nok - det er du!! Jeg ville bare minne deg på det. Du duger!

"Alle mennesker er verdifulle

Gud lager ikke søppel."

Absurd glede!

2010-10-31T12:57:00.003+01:00

Ja, jeg vet jeg har tørr humor og en greie for ordspill. Men jeg vet også at jeg ikke er den eneste! Et festlig lite gjensyn med noen av de beste (helt subjektivt sett) bildene fra absurdgalleriet:

Magnus er syk og må holde sengen...

Håkon la lista alt for høyt!

Einar blir satt ut...

Neimen i alle dager!

Roar skjønte ikke helt hva som var så stas med de der hjemme-alene-festene folk snakket så varmt om

2010-10-25T09:39:00.005+02:00

(vi.sualize.us)

Hører du hva jeg sier?

Følger du med når jeg snakker med deg?

Får du med deg det jeg sier? Det jeg sier uten å si det med ord?

Det jeg egentlig forteller deg?

Har du konsentrasjonen rettet mot meg, mot samtalen vår?

Eller tenker du på hvem andre som er her?

Hvem du skal snakke med etterpå? Eller hva annet du skal ta deg til i dag?

Tenker du mer på hva du selv skal si, eller hvordan du skal få sagt det, enn du lytter?

Opplever du meg som en person som lytter?

Som er tilstede i samtalen?

En som hører etter når du snakker og er interessert i deg og det du har å si?

Er jeg fokusert på deg? Eller er jeg for opptatt av meg selv og mine egne tanker?

Så herlig det er med mennesker som ser en. Som er stille med en, og som venter. Mennesker som vet at stillhet er der i vente på at tankene skal formes til ord. For noen ganger er det vanskelig å finne ordene.

Og noen ganger er det overhodet ikke vanskelig.

Begge deler er greit.

Og ekstra greit er det når en opplever noen som tar imot ordene. Og stillheten mellom ordene.

Tankar ikring studiedag

2010-10-15T13:38:00.003+02:00

Det er ikke sommer, men det er både sol og fredag. Og to av tre er jo ikke verst.

Selv om det ikke er sommer, er det utrolig herlig ute likevel. Med en litt skarp, kald og klar høstluft. Sånn høstluft som gjør at man tenker at høsten er den fineste årstiden av dem alle.

Difor har eg beka meg heeeilt innerst på biblioteket denne fredagen. Bak reoler som skjuler utsikta til vindauga. Nesten. Eg kan sjå. Men ikkje slik at eg kan sitja og drømme meg av garde. Ikkje at utsikta til parkeringsområdet, og vegen bortenfor der igjen, får meg til å drømme så veldig intenst... men eg ser ikkje ut. Av vindauget altså. Og her innerst på biblioteket skal eg altså sitte helt til solen har gått ned bak et fjell. Og dei er det ei håndfull av her i Bergen. Det er studiedag, og eg har sjølv komen fram til at eg må verta meir seriøs.

Sjølv om eg snygt vert freista inn på både fjesbok, elektronisk post, bloggar og det som kan tenkjast spanade på verdsveven, vil eg i røynda påstå at eg er seriøs. Å lesa Sylfest Lomheim vågar eg påstå er til dei gradar seriøst!

2010-10-13T22:22:00.003+02:00

I dag slår jeg et slag for:

Pålitelighet!

Mennesker som dukker opp når de har sagt de skal dukke opp.

Som kommer. Som svarer.

Som ikke venter med å svare for å se om det dukker opp et bedre tilbud. Som ikke melder avbud på første tilbud, fordi det viste seg at det kom et bedre.

Mennesker som, når de sier de skal være med, blir med... Som ikke avlyser i siste øyeblikk, fordi det er så lettvint å bare sende en sms med en liten unnskyldning på

(Men selvfølgelig... det kan dukke opp ting, det er ikke det jeg snakker om...)

Dere pålitelige mennesker; dette er forbilledlig!:)

2010-10-03T21:30:00.004+02:00

Om å ha en "sovende" blogg.

Jeg merker "bloggtrenden" har gitt seg. Og min bloggentusiasme med den. Likevel... jeg får meg ikke helt til å slette den og si takk for meg her i bloggenes verden. Men jeg er ikke den eneste, kan jeg trøste meg med. Selv om det er en mager trøst, er det jo sånn det ofte er med oss mennesker. Hvis andre er på samme måten, er det liksom litt mer greit. Jeg er ikke den eneste...

I dag ønsket jeg å igjen ta tastaturet fatt. Ikke fordi jeg har noe viktig å formidle for verden (men la oss innse det først som sist; jeg har sjeldent det! Det er ikke derfor jeg blogger). Men slapp av, jeg skal ikke gi en oppdatering på hva som har skjedd siden sist. Selv om livet stort sett har tuslet og gått slik det pleier med skole, jobb, trening, venner og salem (oppramsing i tilfeldig rekkefølge), er det tross alt over 1mnd siden sist og en fullstendig oppdatering er gjerne et for ambisiøst prosjekt.

Jeg ville bare si at jeg er her. Sjeldnere enn før, men likevel... bloggen har bare vært i en liten dvale, den er ikke død. Jeg skal ikke love noe (synes det blir for dumt å love noe jeg ikke kan holde helt sikkert), men jeg tror jeg kommer til å stikke innom og oppdatere litt oftere fremover. Håper du blir med meg:)

Og til neste gang - en sang fra min favorittfilm:)

So long, farewell, auf widersehen, good bye:)

2010-08-16T22:29:00.002+02:00

En sommer er over. Et nytt semester står for døren.
Allerede. Sommeren gikk fort. Tiden hjemme fløy av gårde og jeg fikk ikke en gang tid til å bli lei.
Det er jo bra.
Men det førte også til at jeg bare utsatte og utsatte. Jeg tenkte alltid at jeg fikk en bedre anledning senere. At samtalen ville komme litt innpå det og det ville bli litt naturlig.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke med de man står nærmest og de man er mest glad i her i verden om det som er det viktigste?
Fortelle dem at Jesus døde for dem. Fortelle dem at han elsker dem. Spre det gode budskap blant sine kjente og kjære.
Hvorfor er det så vanskelig? Hva er jeg redd for? Å tape ansikt? For å være helt ærlig tror jeg ikke det hadde vært tilfelle. De vet jeg er kristen. De vet hva jeg tror. Hvorfor ikke snakke om det? At dette er virkelig. At dette gjelder de også. Selv om de ikke vil tro. Eller har tatt stilling til det.

Jeg angrer på at jeg tenkte at sommerferien er lang og det kommer alltid en senere anledning.
For nå er den over og jeg er tilbake i Bergen.
Jeg tror jeg og du, og vi som er kristne må tørre å si noe til de rundt oss også. Ofte tenker jeg at jeg ønsker å vitne med det livet jeg lever og innretter meg etter Frans av Assisis ord: "gå og forkynn evangeliget - om nødvendig med ord". Det er vel og bra - og det er viktig. Men jeg tror det kan være nødvendig med ord oftere enn jeg benytter deg, for å si det sånn...

"What am I so afraid of?

'cause here I go again,

Talkin 'bout the rain"

(Casting Crowns)

2010-07-25T22:50:00.002+02:00

Vi skriver juli og om en knapp uke skriver vi august. Året er over halvveis. Om det er halvveis påbegynt eller halvveis avsluttet avhenger vel om glasset er halvtomt eller halvfult, tenker jeg. Det har gått som en vind. Og jeg er nesten litt usikker på om jeg har fått det med meg. Men fotografier på mitt kamera og minner i bakdelen av hodet mitt forteller meg at jeg har levd dette halvvåret og opplevd ting. Dette året som startet ut med overskriften "Fornuftens år". Etter å ha vært snusfornuftig en liten periode kom jeg til meg selv og oppdaget at det var jo bare som hvilket som helst annet år, så årets heading fikk snart en ny klang: "Tjueti - mulighetens år". Og med det en liten touch av "året da Camilla prøver nye ting". Nye ting er prøvd. Og jeg har frydet meg.

Selv om jeg i sommer hverken har surfet, stått på vannski eller badet, har ferien vært fin. Og vips er den langt over halvferdig - uansett hvordan du ser på vannglasset. En uke til med jobbing og så: 1 uke som smågruppeleder på UL. Jeg kjenner jeg er spent på det. Det vil gå inn under "prøve nye ting"-kategorien. Jeg leste nettopp gjennom programmet, og da sto deg at vi som smågruppeledere ble oppfordret til å dele troshistorien vår med smågruppen. Jeg vet sannelig min hatt ikke om jeg har sådann en historie. Men jeg har vel det.... har vi ikke alle en? Noen kanskje mer ubevisste enn andre... Jeg får grunne litt mer på den i uka som kommer. mens jeg sorterer varer og plasserer dem på sine respektive plasser i butikkhyllene. (Hvem skulle trodd at det var SÅ nødvendig med SÅ stor valgfrihet på dopapir, appelsinjuicetyper, pasta, fetaost osv...)

2010-06-29T15:32:00.005+02:00

Mens havdisen fremdeles lå som tykk tåke over vannet og vinden ennå ikke hadde våknet fra nattens stillhet, svingte jeg meg rundt på kjøkkenet for å teste ut noe jeg aldri har prøvd før

- å bake knekkebrød.

Med en angitt steketid på 1 time og 10 min var det ingen tid å miste hvis jeg skulle innta disse lekkerbiskene til formiddagsmat - og det skulle jeg jo. Men la meg bare allerede nå fortelle deg at 1 time er MER enn nok steketid. De ser kanskje fristende og gode ut der de ligger (du kan forresten synes hva du vil... mine øyne ble fristet), men jeg kan videre fortelle deg at steking av knekkebrød er en kunst jeg fremdeles har til gode å mestre!

Jeg tok meg en bolle (som jeg heldigvis også hadde bakt) og rigget i stedet i stand en alternativ sommerlunsj. Herlig!

Og når sola skinner fra en skyfri himmel og SAKTE men forhåpentligvis sikkert (husk solkrem!) steiker min kropp gyllen og sommerbrun kan man ikke la seg knekke av noen GODT stekte knekkebrød, som for øvrig heller ikke lar seg knekke...........

Men bollene.... det må jeg bare si, de ble himla goe'! (for jeg blåser en lang marsj i bluferdighet og skryter hemningsløst av min vellykkethet;)

2010-06-27T19:26:00.004+02:00

Om å la hver dage ha nok med sin egen plage og glede og la fortiden seile sin egen sjø...

Hvordan er det med deg? Er du som meg og har det med å "leve litt i fortiden"? Dvele, analysere og tenke over ting. Kanskje litt i det lengste?

Her på Mr.Ace (PCen min) har jeg en slik kjekk innretning at det popper opp et gullkorn fra Bibelen i tide og utide (skjønt utide for sånt er det vel aldri....). Bibelverset som kom poppende her om dagen passet i grunnen bra til dette:

Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden.

Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det?

Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

(Jes. 43:18f)

I det siste har jeg tenkt litt på dette med å la fortid være fortid. Ikke tenke over hva som kunne vært "dersomatte... hvis bare...". Jeg vil si som Paulus: at jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran. (Fil. 3:14). Jeg vil leve her og nå - ikke dvele ved ting. Jeg vil leve med forventning til hvilke planer og tanker Gud har for meg!

Er du med?

2010-05-30T22:36:00.003+02:00

Hei.

Jeg er selve personifiseringen av ambivalens!

Eksamen er levert. For en uke siden. Det er sommerferie og skolefri.

Sola skinner fra skyfri himmel og det er sommervarme i lufta.

Det er mye å glede seg over. Is på bryggen. Bra møter i Salem. Gode venner og godt fellesskap. Jakten på leilighet er over. Jeg har det bra.

Men....

Nå vet ikke jeg hvordan det ligger an med deg. Men til tross for at livet er bra, er det ikke alltid at ting føles så bra. For livet er herlig. Jeg har alt det ovenfornevnte. Jeg har Jesus som frelser og en fred i hjertet. Sånn egentlig.

Likevel...

Det er en litt kjip følelse inni meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor det er sånn. At man har det bra, men likevel ikke.

Men hør nå: Rød neglelakk, sommerkjole, FANTASTISK bra bok som man vandrer gatelangs og leser, en benk i parken og en telefonsamtale til en venn du ikke har snakket med på en stund, en til is - med verdens beste samvittighet, vissheten om at sommeren er på vei og dagen i morgen er planløs gjør at de grå skyene over hue mitt sprekker opp og lar solskinnet komme gjennom.

2010-05-11T20:05:00.003+02:00

Jeg har vært på veiledning med den ene eksamensoppgaven min i dag. Jeg visste det var mye jeg måtte fikse på den, og fikk gode tips til veien videre. Men nå sitter jeg her da, som så mange ganger før i forbindelse med denne oppgaven. Som et spørjeteikn.

2010-05-08T14:39:00.003+02:00

How deep the Father's love for us,

how vast beyond all measure.

That He would give his only Son

to make a wretch His treassure.

How great the pain of searing loss,

the Father turns His face away

as wounds which mark the chosen one,

bring many life to glory.

Behold the man upon a cross,

my sin upon his shoulders.

Ashamed I hear my mocing voice,

call out among the scoffers.

It was my sin that held him there

until it was accomplished.

His dying breath has brought me life

I know that it is finnished.

I will not boast in anything

no gifts, no power, no wisdom.

But I will boast in Jesus Christ

His death and resurrection

Why should I gain from His reward?

I cannot give an answer

But this I know with all my heart

His wounds has paid my ransom.

2010-05-05T15:16:00.003+02:00

I en travel eksamenstid er det lett å nedprioritere stille tid med Gud, himmelens og jordens skaper. I alle fall merker jeg det for min del. Jeg må skynde meg til skolen for å komme i gang. Men siden jeg sitter inne foran en PC skjerm hele dagen tar jeg meg tid til å gå en omvei til skolen i det fine været. Etter en lang stillesittende dag er det bra med litt trening. Enten som en pause i lesingen eller som en avsluttning på dagen før jeg går stuptrøtt til sengs. Lite tid til Bibel og bønn der, gitt.

(Jeg har litt ordleggingsproblemer i dag, og strever mest av alt med å finne smoothe overganger mellom avsnittene. Så her lar jeg det bare være og går rett fra innleding til poeng!)

Jeg ble veldig oppløftet av dagens bibelord. Håper du kan ta det til deg du også denne finefine, men akk litt travle, vårdagen:

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere femtid og håp.

Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere.

Når dere søker meg skal dere finne meg, ja søker dere meg av et helt hjerte lar jeg dere finn meg, sier Herren."

(Jer. 29,11-14a)

2010-04-22T17:50:00.004+02:00

Jasså...
så du mener det er labert her inne for tiden. At jeg ligger på latsiden.

La meg fortelle deg en liten ting: DET ER NETTOPP DET JEG IKKE GJØR!!!

Når har ikke jeg et så innmari travelt at jeg har lov til å klage. Så det er ikke det jeg gjør, faktisk. Jeg bare nevner det for deg. Som en liten grunn til min fraværenhet. (Men som du ser akkurat nu, har jeg det ikke travlere enn at jeg tar meg tid til å blogge om det). Det er altså litt travelt om dagen. Med praksis i tolking/ledsaging for døvblinde, og eksamen rett rundt hjørnet. Det tar litt tankekapasitet kan du si. Og kreativiteten og oppfinnsomheten forsvinner litt. Bloggingen må stille seg bak i rekken, men rykker stadig fram i køen. FOR 21. mai, da er eksamen levert. Ikke ta dette som en lovnad om at DA skal bloggen heves to the next level. Men da har du lov å forvente litt mer.

Okay?

2010-03-30T22:43:00.002+02:00

Godt sagt i grunn:

"Prisen på frukt og grønt er ikke høy

sammenlignet med prisen for et eple i Edens hage!"

2010-03-28T14:08:00.004+02:00

Påskebudskapet

nr. 659 i "den blå"

Du som låg i natti seine Sorgtyngd, vanvørd og aleine

skjelvande på såre kne.

Du som skåli trufast tømde Medan alle dine rømde

Stridsmann frå Getsemane!

Du som spotta vart og banna Kront med klungerkrans om panna

Medan augo brant i sorg.

Du som stod i namnalus pine, Skild frå dei du kalla dine

Einsam i Pilati borg!

Du som hekk til krossen nagla, Medan blodut sveitte hagla

Frå di panne då du sa:

"Fader, kvifor gjekk du frå meg!" Å, lat nådens blodstraum nå meg

Offerlam frå Golgata!

Lær mi sjel kor du laut lida, Syn meg såret ditt i sida,

Styrk og nør mi veike tru.

Syn meg dine merkte hender, Så eg frelst mitt auge vender

Opp til deg på krossen, du.

(Jakob Sande)

2010-03-22T09:02:00.019+01:00

LONDON, Baby!

Etter en 3-dagers i London har jeg lært ett og annet om kulturforskjeller innad i den vestlige kulrurverdenen. Briter er et mer frampå folkeslag enn oss nordmenn. Men ikke frampå på en plagsom måte, som til tider kan være tilfellet la oss si i middelhavsområdet. Hvis man kan kalle Roma for middelhavsområdet. Jeg mener, siden vi nå er inne på kulturforskjeller innad i den vestlige verden. Uansett... Briter er et serdeles høflig og hyggelig folkeslag. De gnur ikke på informasjon, for å si det sånn! Det var en av mange observasjoner meg og Turid gjorde oss. Teroriene og tankene ble nedskrevet på en papirpose. Thoughts on a paperbag. Simply fordi det var det vi hadde å skrive på. MEN slapp av. Teoriene kommer. Akkurat nå er det ikke meg som er i besittelse av papirposen. Når vi ikke satt på kafé og observerte livet i London og briters "Way of life", var vi turister. Og vi LEKTE ikke turister. We have seen it all:

Vi så også Trafalgar Square. Først tok vi skikkelig turistbilder med en annen søyle og var overbevist om at vi var på rett sted. At det var 2. sønnen til George den 2. etellerannet synes vi jo var en tanke rart i grunn. Men tenkte ikke så veldig mye mer over det. Til slutt kom vi heldigvis over den rette søylen og det rette "Trafalgar Square". Men, trust me, de var veldig like.

2010-03-12T10:38:00.002+01:00

Jeg kjenner jeg blir varm i hele meg av sola som stråler fra en skyfri himmel. Vårskoene og vårjakka dras fram. Ute kjennes fortsatt en kald bris. Det hele løses med tykke sokker og en litt tykkere genser. FOR ingen skal få meg til å igjen ta på meg vintersko og foret jakke. Ikke i dag. I dag er det vårstemning og såpebobler og nybakte rundstykker i sola som gjelder. Og vårsko. Som holder seg tørre, for det er fullt mulig å unngå å tråkke i snøhaugene som ligger igjen. Både sinnet og føttene blir lette av disse typen sko. Og jeg e l s k e r det!

Det er vel på sin plass å nevne at såpeboblestemningen er inni meg. Jeg har ikke blåst såpebobler i sola. Ennå. Og siden jeg skal på jobb om 1 time, kommer jeg nok ikke til å få gjort det heller. Men vårskoene er på plass. Og sola. Og de nybakte rundstykkene. 3 av 4 er tross alt ikke galt.

2010-03-10T08:34:00.006+01:00

Noen ganger kommer tankene til meg løpende på et bånd. Mange tanker etterfulgt av mange ord. Noen ganger kommer det ingenting. Som om det er helt tomt. Jeg liker å se for meg tankene mine som et transportbånd med ord. Ordene og tankene bokstavlig talt kommer til meg. Noen ganger er det derimot helt tomt på dette båndet og det kommer rett og slett ikke et lite komma en gang. Og selvfølgelig skjer det når jeg trenger ordene som mest!

Illustrasjonseksempel #1

I en samtale med en person du bare har hatt SÅ lyst å prate med SÅ lenge! Og endelig tilbyr sjansen seg og du tenker "HURRA, nå har jeg sjansen til å vise mitt sjarmerende, vittige vesen". Mene... så har det seg sånn da at det er streik. Tankestreik. Ikke et ord. Jeg blir så opphengt i at jeg må finne på noe smart eller festlig å si, men det kommer ikke noe. Hvor blir ordene av!? Det som vanligvis er så isipisi blir med ett litt problematisk, kjenner jeg. Men jeg må jo si noe! Så jeg snakker. Uten at ordene egentlig har kommet. Det hele blir et sammensurie av ord jeg ikke vet hvor kommer fra, og jeg tenker i ettertid at jeg kanskje heller burde latt være å si noe...

Illustrasjonseksempel #2

Men det trenger neimenn ikke være så dramatisk som det! Herreli. Noen ganger er det så sykt digg å ikke tenke. En eneste tanke. Bare stirre tomt ut i luften uten en eneste tanke, for så å oppdage at bussen allerede har kommet seg på ferja fra Halhjem til Sandvikvåg. Hva tenkte jeg egentlig på turen? På landskapet som for forbi? På mannen foran som satt og leste VG, for dagen er ikke helt den samme uten? Eller går det rett og slett an å ikke tenke?

Tankeløse øyeblikk - når tiden bare flyr forbi.

2010-03-09T11:07:00.001+01:00

Det er forresten en ny blogg i omløp!

Lyst å gå på kafé, men er usikker på hvor??? Jeg anbefaler deg turen innom bloggen;)

http://kafelista.blogspot.com/

2010-03-08T09:19:00.004+01:00

Jeg slår et slag for søndager!

Jeg slår et slag for hverdager.

For hverdagsgleder.

For en god start på dagen. Lange morgener med tid til både stille tid med Gud, og frokost med "God Morgen Norge".

For hjemmelaget middag, fiskegrateng laget fra bånn på selveste kvinnedagen...

For strikking og kaffe og kjeks. Og fin musikk. For stearinlys som brenner og gir en finfin stemning i rommet.

For flotte samboere som gjør dagen bra bare fordi at de er seg. Med alle sine kvaliteter og egenskaper. Sine smil og gode ord. Og den største gleden man kan ha er å gjøre andre gla'.

For snøen som regner bort og gjør det mulig å både se og tråkke på bare asfalten igjen. Regnet som paradoksalt nok gir et løfte om vår.

For muligheten til å studere det jeg ønsker å studere. Selv om jeg er lei og kjenner at jeg absolutt kunne gjort mer og vært mer aktiv, flittig, engasjert og alt det der...

Men mest av alt slår jeg et slag for søndager.

De dagene som, hvis livet hadde vært et yatyspill, hadde fått 6 like terninger. Maxiyatzy. I 6ere.

Søndager - you gotta love them.

For da er alt det ovenfornevnte med. Bortsett fra skolen, for det driver man ikke med på en søndag. Og God Morgen Norge er byttet ut med møte i Salem, noe jeg slett ikke tenker er en negativ ting.

Hvorfor kan ikke jeg kysse når hele Norge har kyst..?

2010-02-12T10:00:00.001+01:00

Det er mange spørsmål man kan stille seg i hverdagen. Her er et knippe:

2010-02-07T22:20:00.002+01:00

Her i leiligheten vår har vi ei "BRA MANN" liste! Du synes kanskje det er lettere spesielt at vi har ei sådann liste. Men det vil jeg bare få sagt: Det er på ingen måte en "sjekkeliste". Det får da være grenser! På denne lista er det mer og mindre kjente bra menn som har levd eller lever. Deriblant Josef, kronprins Haakon eller Rune Larsen. Det er Rune Larsen dette skal handle om. Rune og jeg. Og min feighet. Og min anger over min feighet. Det er ikke bare-bare å være utstyrt med sjenanse. FOR om du velger å tro meg eller ei, er jeg litt småsjenert. Faktisk. Og dette straffet seg jommen i kveld. Da jeg gikk bak Rune Larsen heeeeele veien fra Salem til Grieghallen. Og det eneste jeg ønsket akkurat der og da var å si "hei Rune Larsen. Kan jeg få ta et bilde sammen med deg?" For, alltid beredt, hadde jeg bildeapparatet i veska mi.

Denne stalker episoden startet i selveste Salem. Vi hadde vært på konsert til inntekt for Haiti. Men siden det ikke er konserten det handler om skriver jeg ikke så mye mer om den saken. Rune Larsen var konferansier og var derfor både titt og ofte å skue fremme på scenen. Da showet var ferdig stod vi der da, og kikket bort på Rune Larsen mens vi prøvde å manne oss opp til å gå bort. Han forsvant inn på "green room". Men vi fortvilte ei og plasserte oss strategisk i døråpninga for å vente til han kom forbi. Da kunne vi jo litt tilfeldi ta kontakt med en av våre helter på lista. Det er vel egentlig ikke nødvendig å si det, men vi feiget ut. Og Rune Larsen forlot byggningen. Vi hadde da ikke noe mer der å gjøre, og fulgte hans gode eksempel. På utsiden ble vi vandrende TILFELDIG bak Rune Larsen og hans venner. De bredde seg ut over hele fortauet, så vi kom ikke forbi. Så gikk vi der da og tenkte at vi hadde blitt gitt en ny sjanse. En sjanse vi ikke grep. Når vi hadde fulgt etter han i to kvartal tenkte vi at det kanskje ble litt rart å spørre DA. Så vi fulgte like greit etter like til Grieghallen. Da skiltes våre veier og vi gikk vert til vårt. Rune Larsen den ene veien og vi den andre.

Det var det for denne gang. So long, Rune Larsen.
Du er fortsatt på lista.

2010-02-02T12:27:00.003+01:00

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud

Jeg skulle ha fylt meg med hans ord og elsket høyt hans bud.

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd hans ord

Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord.

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der

Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger, mat og klær.

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham

Underets Gud, Han som gjør alt vel, verdens redningsmann.

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først

Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst.

La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi

Jeg skulle ha tatt imot Hans kall og ikke sløst bort min tid.

La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem

Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem.

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv

Det er litt sent og angre nå på livets siste kveld.

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:

Du samlet deg skatter hos meg!

En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg.

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt:

Min trofaste tjener, vel gjort.

Bli med meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port.

(Arvid Pettersen)

2010-01-28T08:28:00.002+01:00

I går regnet det. Slik som det bare kan regne i Bergen. Med solen som tappert forsøkte å sende noen stråler ned mellom bygene. Regnbyger som fikk vannet til å sprute i asfalten slik at det regnet både ovenfra og nedenfra. Regn som vasket vekk snøen på veier og fortau.

Jeg frydet meg!
Og jeg tenkte at nå er det slutt på dette hvite dekket. Regnet gav meg løfte om vår.

Jeg føler meg lurt her jeg sitter og ser at snøen fyker forbi vinduet. Vannrett forbi. Og bakken får igjen dette glatte hvite dekket.

2010-01-26T22:07:00.004+01:00

Hvor er ditt fokus, om jeg kan få spørre?

Jeg har en kjempestor nyhet, sa hun. Jeg har noe viktig å fortelle!

Intuitivt koblet jeg kjæreste, forlovelse eller at noen skal ha baby.

Er det disse tingene som er det største? Er det der jeg har mitt fokus? Er jeg så innmari i-denne-verden-fokusert at når noen kommer og sier de har en STRÅLENDE nyhet, er det nettopp gutter og familieetablering som går gjennom tankene mine?

Men, nei, det hadde slett ingenting med det å gjøre. Nyheten var så uendelig mye større enn det. Det er den beste nyheten jeg har blitt fortalt i hele mitt liv. Det er større enn alt. Venninnen hennes hadde tatt imot Jesus, sa hun. STØRRE, BEDRE, MER STRÅLENDE og VAKKERT blir det ikke!!

Himmelfokuset. Er det blitt borte på veien? Har det kommet i 2. rekke? Er det først og fremst viktig at vi skaffer oss den utdannelsen, jobben og ektefellen vi ønsker oss? Jeg tror vi ofte driver rundt og er litt bekymret for om vi vil få våre mål og drømmer oppfylt. Eller vi legger planer for hvordan vi skal nå dem. Kommer inn i en vane, og dagene går. Den ene etter den andre.

"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.

For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være."

(Matt. 6, 19-21)

2010-01-24T20:18:00.006+01:00

(vi.sualize.us)

Har du på deg en maske? Skjuler du deg? Like lite som jeg tror at verden er svart/hvit tror jeg et menneske er det. Kanskje enda mindre. I noen situasjoner er jeg kjempeframpå og prater til jeg blir innmari lei av å høre meg selv. I andre situasjoner er jeg stille. Så stille at jeg selv begynner å lure på om jeg er der. Noen ganger er jeg et sted midt mellom. Men jeg er hele tiden meg selv. Jeg er frampå - ikke fordi jeg tvinger meg selv til at nå skal jeg ta helt av og "stjele hele showet" som det heter. Jeg er sjenert - ikke fordi jeg tenker at jeg skal gi folk en liten pause fra meg og alt pratet mitt. Ikke fordi jeg har bestemt meg for å være det. Det er sånn det blir i noen situasjoner. Jeg havner på ei hylle et sted mellom de to ytterpunktene - veldig ofte havner jeg her. Men det er ikke planlagt. Jeg tenker ikke før jeg kommer til situasjonen at i dag skal jeg være akkurat passe frempå og tilbakeholden. Noen ganger er man trygg på seg selv. Noen ganger føler man seg mindre trygg. På mennesker. På situasjoner. Det kan til og med være samme mennesker og samme situasjoner som frembringer disse ulike væremåtene. Hva som gjør det vet jeg ikke. Det er en del av det å være menneske. En del av det å leve. Her og nå og ikke planlegge alt ned til hvert eneste lille komma.

Men påtatt? En maske å skjule seg bak? Nei, det er ekte. Maskene, de er jeg ferdig med.

2010-01-22T14:34:00.007+01:00

(bildekilde: vi.sualize.us)

"Den skjønneste jordens blomst er smilet!"

sa Wergeland i sin tid. man smiler for å uttrykke glede. jeg smiler til verden og verden smiler til meg. jeg kjenner jeg liker så innmari godt denne følelsen av å ikke kunne la være å smile. når kinnene bare sniker seg et par hakk opp og gjør at øynene nesten forsvinner. når man smiler har man det bra. i alle fall hvis man smiler for seg selv. for hvem skal man "late som" for da? når jeg får ligge et par minutter ekstra om morgenen. i ei god og myk seng. under ei varm og god dyne. kikke i taket og tenke at livet er bra. jeg har all grunn til å stå opp og ta fatt på en ny dag. da smiler jeg. og om jeg er for trøtt til å la det komme fysisk til uttrykk, smiler jeg inni meg. når kaffen er ferdig kokt og står og venter på meg om morgenen. et uttrykkt ønske om at noen har lyst å tilbringe tid sammen med meg, selv om det bare blir litt og ikke så lenge. når noen kaster seg rundt halsen på meg for de har savnet en "camillaklem". når friske blomster pryder bordet og gir hele leiligheten et løfte om vår. da smiler jeg. to svaner som svømmer side gjør at jeg igjen presser kinnene oppover.lyden av bølger og lukten av skjøvann får meg til å smile på en bra dag. og på en mindre bra dag får det meg til å føle meg bedre.noen som strekker ut en hånd for å være der for de som ikke føler for å smile akkurat da, og kanskje tenker at det kan bli lenge til neste gang, gir meg denne gode følelsen inni meg. nesten som jeg smiler.

det blikket man sender en annen person i håp om at han skal oppdage det - og det gjør han. og han møter mitt smil med sitt. og så står vi der og smiler til hverandre KJEMPELENGE. hele to minutter. det må være så fint. DA smiler jeg nok da. flere runder rundt hue. men til nå nøyer jeg meg med tanken. tankene er fine å ha. de får meg til å smile.

2010-01-08T10:01:00.003+01:00

Vi skriver 2010. Og har gjort det i ei go uke allerede. Hvis du da ikke er av den typen som glemmer deg bort og skriver 2009 til langt inn i januar. Jeg pleier å være sånn at jeg skriver fjorårets årstall lenge etter nyttår har markert inngangen på det nye. Men til nå har jeg klart meg. Og har jeg skrevet det til nå, 2010, blir det liksom for dumt å vende tilbake igjen. Vi skriver to-null-en-null, det er vi alle enige om. Så lenge vi går etter samme tidsregning er det ingen tvil om det. Men å si det, det er en helt annen sak. For hva skal vi egentlig si? Dette har det vært mye debatt om. Og språkrådet har nå altså gått ut og sagt at vi skal fortsette som før og si totusenog-. Sylfest Lomheim: Du var på god vei til å bli en liten helt. Men her skuffer du. Jeg kjenner jeg sier totusenogti like frivillig som jeg sa nittenhundredeognittiåtte. Og det gjorde jeg jo ikke. Jeg trot at folk etterhvert vil finne ut at det enkle er og blir det beste... På sikt. Det tar alltids litt tid før en får svingt seg rundt og prøver noe nytt. Og det nye året kom, som det alltid gjør, litt brått på. Men nå er det her. Og jeg gleder meg. Jeg har hatt en positiv opplevelse at 2010 så langt. Dog litt kald, men like fult positiv.

En uke fra eller til; jeg ønsker dere alle et riktig godt nyttår! Håper tjueti vil bli et bra år:)

2009-12-24T10:00:00.000+01:00

ADVENTSKALENDER

24. Desember

Dagen är kommen, kärlek triumferar

Kom, låt oss skynda till Betlehem

Hälsad av änglar Krist är fødd til jorden

O kom, låt oss tilbedja

O kom, låt oss tilbedja vår Herre Krist.

Husk bare på at det er derfor vi feirer jul, folkens. Hadde det ikke vært for at Jesus kom til jorda som et lite barn hadde vi heller ikke hatt noen grunn til å feire jul. Jeg ønsker det en riktig GOD jul sammen med familie og folk du er glad i.

Men først.... ASKEPOTT! ASCHENBÖDEL! POPELKU!

2009-12-23T15:21:00.003+01:00

ADVENTSKALENDER

23. Desember

Det er dagen før dagen. Og i kveld er det "kvelden før kvelden" på NRK. Å se på dette og spise julekaker er en del av juletradisjonen hjemme hos oss. DA er det endelig jul. På årntli. Og ikke minst - "Grevinnen og hovmesteren".

Det er 23. desember. Det er lille julaften. Det er 1 dag igjen til jul. I mårra den da' kommer dagen vi har ventet på hele adventstiden.

2009-12-22T12:19:00.002+01:00

ADVENTSKALENDER

22. Desember

Jeg har innsett at denne briliante ideen med julekalender her på bloggen min kanskje ikke skal føres inn på lista over "best utførte ideer". Om jeg hadde hatt en sådan liste. For, tro det eller ei, jeg har faktisk ikke det. Poenget med en adventskalender er jo at det skal skje noe hver dag. Dette er jo ikke tilfellet her. Kalenderen her inne er omtrent like stabil som snøværet på sørlandet. Hvis vi ser bort ifra denne jula. Og det synes jeg absolutt vi skal gjøre. På snøværets stabilitet, vel og merke. Sånn ellers synes jeg ikke vi skal se bort fra jula.

Jeg har kommet hjem. Til mitt barndomshjem. Hjem til familie og ei lita tettbygd bygd et lite stykke fra annen sivilisasjon. Men med dagens veinettverk er det i bunn og grunn ikke så usentralt likevel. Det bare føles sånn med en gang jeg kommer hjem nå når jeg er vant med noe annet. Men det er hyggelig. Ute snør det. Traktorer brøyter til bygdebarnas store fortvilelse. Hvor skal de nå ake? Men fortvilelsen legger seg i takt med nysnøen. Helt til traktoren kommer tilbake. Men så lenge ingen strør grus eller salt, blir ikke fortvilelsen til angst. Jeg sitter og strikker foran peisen mens julemusikken toner og julekakene godgjør seg i steikovnen. Jul hos familien osestad/fidje er spising. Metthetsfølelsen slipper ikke taket. Ingen skal gå sultne i jula her i huset. Ikke et øyeblikk. Og skulle det skje at sulten skulle komme snikende likevel, er kakeboksen aldri langt unna...

I dag er det 22. desember. Det er 2 dager igjen til julaften og 4 dager igjen til min bursdag. Bittelille julaften. Tradisjonen tro er det i kveld juletreet skal pyntes.

2009-12-19T17:24:00.003+01:00

ADVENTSKALENDER

19. Desember

Advent er også hverdager. Men i dag er det lørdag og slett ingen hverdag. Det er også pappas bursdag og slett ingen hvilkensomhelst lørdag. Advent - helg - bursdag. Jeg har fint få bilder av pappan min. Dette er fra i sommer. Pappa og det på den tiden yngste barnebarnet. Pappa er en god bestefar. De små digger han. Og det skjønner jeg godt, for å si det sånn!

GRATULERER MED DAGEN, kjære pappa!

2009-12-18T22:13:00.004+01:00

ADVENTSKALENDER

18. Desember

(Fotograf: Pat Murray / Creative Commons)

Nå er det høytid for julesanger. Det har vel strengt tatt vært det i 18 dager allerede. Det er mange fine julesanger ute og går. Eller rettere sagt, toner. For julesanger går vel ikke, gjør de? Jeg har ei venninne som mener at det svirrer sanger i luften. Og av og til hender det at vi går rett i en. Man kolliderer med en sang som svirrer i lufen. Dette er grunnen til at man pluttselig får en sang på hjernen. Selv om man ikke har hørt sangen, begynner man liksom bare å synge. Da har man gått rett i en sang som svever i luften. Jeg liker egentlig den tanken litt. Det er hyggelig å tenke på at vi vandrer omkring sanger synes jeg. Er det flere julesanger på vandring på denne tiden av året enn ellers? Jeg undres... men jeg tror egentlig ikke det. Men jeg tror man tillater seg å nynne og trallte på de julesangene man treffer på. Det gjør man kanskje ikke en solsinnsdag i juli. Hvis man ikke sitter på kontoret på Spar og tar oppgjør. Der hender det faktisk både titt og ofte at det toner en liten julestrofe.

Har du noen favorittjulesang?

2009-12-17T23:22:00.002+01:00

ADVENTSKALENDER

17. Desember

I en natt så klar og kald av en ung og tapper mor
i en krybbe i en stall fødtes håpet til vår jord.
Så umerkelig, så stille,
byens gater helt forlatt
ingen opptog for den lille,
lyset kom en vinternatt.

Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd
Himmelen stod i veldig lue, engler sang om fred med fryd.
Ikke frykt, vær ikke redde,
Gud har kommet til vår jord,
nå i natt var det det skjedde,
gå til barnet og hans mor.

I det stille, til de små,
bringer Jesus håp om fred,
og han kommer da som nå,
ifra himmelen til oss ned.
Julenatt med lys og glede
minner oss om Gud som kom,
evig er han her til stede,
nå står grav og krybbe tom.

2009-12-16T14:34:00.003+01:00

ADVENTSKALENDER

16. Desember

Ingen andre kan leve ditt liv.

Ingen andre vet hvordan du bør leve.

Livet er ikke et problem du skal løse.

Livet er et mysterium du skal leve.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar.

Alle mennesker er verdifulle.

Gud lager ikke søppel.

(Jan Vincents Johannesen)

2009-12-15T17:10:00.004+01:00

ADVENTSKALENDER

15. Desember

Julegaveshopping i lange baner.

Jeg prøvde en ny taktikk i år. I forbindelse med julegaver og innhandling av disse. Vanligvis er jeg en planlegger. Finner ut sånn omtrent hva jeg skal kjøpe til enhver før jeg setter igang jakten. Men i år prøvde jeg noe annet. Det var ikke et bevisst valg fra min side, egentlig. Det bare ble sånn. At jeg vandret rundt i byen mer eller mindre på måfå for å lete etter gaver som kunne passe noen og enhver.
Dette var en litt ubehagelig følelse synes jeg. En kaotisk følelse. En følelse av å ikke ha kontroll over julegavesituasjonen. Hvem skal få hva? Hvem har fått? Hvem mangler?
Resultat: noen har blitt beregnet 1 og en halv gang. Mens enhver er blitt litt glemt.
Jeg tror jeg skal gå tilbake til sånn som jeg pleier. Orden i julegavekaoset er det jeg liker best.

2009-12-14T17:41:00.000+01:00

ADVENTSKALENDER

14. Desember

2009-12-13T22:25:00.003+01:00

ADVENTSKALENDER

13. Desember

Nå tenner vi det tredje lys. Det tennes fordi 3 er et hellig tall og vi venter på at kongen vår skal fødes i en stall. I en annen sang tenner vi et lys for glede. Det passer innmari bra til dagen i dag. For en bedre dag skal du lete lenge etter faktisk. Ikke for å skrrryte, men Ingvild og jeg stod opp halv 9 for å bake lussekatter til søndagsmøtet i Salem. For det er faktisk Luciadagen i dag. Og om jeg må si det selv, så var de himla gode. (Og jeg har lov til å si det, for på denne bloggen gjelder ikke jantloven!) Etter møtet var vi l e n g e i kafeen. Det var så koselig å prate med folk. Og si GOD jul og klemme i vei.

Når dette nå allikevel har blitt et blogginnlegg hvor jeg oppsummerer min i-aller-høyeste-grad-uneteressant-for-deg-å-lese-om-dag vil jeg komme med en anbefaling. En filmanbefaling, faktisk. Og de finner du ikke mange av inne på denne bloggen, så det var kanskje på tide..?

Uansett: "VEIEN TIL BETLEHEM". Den har toppet lista over beste julefilm noensinne. Langt over toppen er den. Den nådde gjennom taket, faktisk. SÅ bra er den. Og Josef! Jeg sier det bare: For en MANN!

Håper din dag har vært like bra som min. I morgen begynner ei ny uke. Og det er bare 10 dager igjen til jul, og 12 dager til min bursdag. HURRAmegrundt for det!

2009-12-12T18:56:00.002+01:00

ADVENTSKALENDER

12. Desember

Å shoppe julegaver en lørdag anbefales ikke. I alle fall hvis ikke du vet h e l t hva det er du er ute etter.

Det måtte litt kortlagingsterapi til når jeg kom hjem. Jeg gikk for det litt enkle i år. Men jeg er fornøyd!

2009-12-10T08:46:00.002+01:00

ADVENTSKALENDER

10. Desember

Bak dagens luke skjuler det seg....

En utrolig koselig og stemningsfull julereklame. Proppfull av juleklassikere i litt skjult drakt...

2009-12-09T09:27:00.002+01:00

ADVENTSKALENDER

9. Desember

Jada... jeg er klar over at det mangler en dato i adventskalenderen. Håper du hadde en flott 8.desember! (dette var opprikig ment og ikke ironi!)

Hvis jeg skal bo i by, ønsker jeg meg en el-bil! Men skulle ønske de ikke var så UTROLIG lite fine! Jeg googlet bilder av el-bil for å finne ut om det finnes finere varianter. Denne dukket opp. Men hvis Bergen liksom er byen jeg skal bo i, kjenner jeg at den kanskje ikke var det beste alternativet....

2009-12-07T11:03:00.000+01:00

ADVENTSKALENDER

7. Desember

Bak dagens luke i kalenderen kommer det til syne en oppfordring. En oppfordring til å gi til de som ikke har det så bra i julen. For mens mange hjerter gleder seg til jul, er det ikke som vi så ofte sier; at alle hjerter gleder seg. Noen gruer seg og skulle ønske jule allerede var over. I julen blir det som ellers i året oppleves som sårt, så ekstra sårt.

Jeg skal fortelle deg en liten historie. Jeg har lest den her.

Året er 1894. Landet er USA. Nærmere bestemt San Fransisco. I den fattigste delen av denne byen var de sosiale forholdene elendige. SPESIELT nå som hele landet var rammet av depresjon. Mange var arbeidsløse og sultne, eide verken mat eller klær. Trøsten de hadde var alkohol. Lederne av Frelsesarmeens menighet i bydelen ønsket å stelle i stand en ordentlig julemiddag for folkene her. Problemet var; hvordan skulle de klare å finansiere dette!?

Løsning: ei stor gryte på ferjeterminalen.

Resultat: julemiddag til 1400 personer.

En årlig tradisjon ble skapt.

I 1901 kom denne tradisjonen til Norge. Frelsesarmeens sosialarbeid blandt kvinner hang gryter i stativer rundt om i byen for å samle inn penger til Oslos fattigste for å gi dem en sorgfri jul.

I DAG henger fremdeles disse grytene rundt omkring. Inntektene går til mange sosiale og også diakonale formål. Det er varierte brukergrupper soom ber om hjelp. Frelsesarmeen ønsker å tilpasse hjelpen etter mottakers behov. Enten det er til mat, klær, ved eller annen økonomisk hjelp. Av og til trenger et menneske bare noen å snakke med. Diakonal hjelp er derfor viktig!

Oppfordringen er gitt. Ser du ei svart gryte dinglende på et stativ, en frelsesoffiser som står ved siden av og ofte også hører julemusikk; Gi.

"Hvert bidrag gjør at noen får det bedre".

2009-12-06T15:40:00.004+01:00

ADVENTSKALENDER

6. Desember

Nå tenner vi det første lys,

alene må det stå.

Vi venter på det lille barn

som i en krybbe lå.

Nå tenner vi det andre lys,

da kan vi bedre se.

Vi venter på at Gud, vår far,

skal gi sin sønn hit ned.

2009-12-05T18:02:00.002+01:00

ADVENTSKALENDER

5. Desember

Bak dagens luke skuler det seg......

EN FRUKT! En årntli julefrukt.

Jeg kan videre informere om at den frukten som er avbildet på dette bildet slett ikke er noen mandarin, selv om mange fremdeles tror det og dermed feilaktig kaller dem for det. Men Norge sluttet å innføre mandariner en gang på 90-tallet...

Frukten du derimot putter i deg nå rundt juletider, er klementin. En klementin er en kryssning mellom appelsin og andre sitrusfrukter. Videre kan jeg fortelle deg at klementiner i utgangspunktet er stenfrie.

"Nei, heyheyhey!" Tenker du sikkert nå. "Jeg har spist klementiner med steiner. Opp til flere faktisk!"MEN da kan jeg informere om at dette kan være fordi klementintreet har vokst for nærme et sitrontre. Dermed har pollen fra sitronblomsten kommet over i klementinblomsten. Du spiser da en hybrid. (Hvis du vil vite mer om klementinen, kan du lese om det på wikipedia eller bama. Det er herfra jeg har skffet meg info...)

2009-12-04T14:45:00.004+01:00

ADVENTSKALENDER

4. Desember

Dagens dato er 2+2

Hva skjuler seg bak dagens luke, mon tro?

Et JULETRE! med en ubeskrivelig sang.
kanskje like greit at den ikke er så lang...

MEN dagens luke er ikke tom.

Spørsmålet er: Hvor fra juletreet kom??

Jeg prøver meg stadig, for så å finne ut at jeg K A N virkelig ikke dikte, hehe. Håper likevel du tok poenget. Det vanker premie for den som svarer rett. Hvisomattedersomatte det er ditt svar som blir trukket ut, da;)

2009-12-03T22:01:00.003+01:00

ADVENTSKALENDER

3. Desember

Vogntog som sperrer hovedfartsveien på Sørlandet og unnskyldninen om uventet snøfall, er et sikkert tegn på at vinteren er her.

(Bildet er tatt fra fvn.no)

At de aldri lærer tenker jeg og rister litt oppgitt på hue. Men litt morsomt er det jo også da. Synes virkelig det understreker at vi sørlendinger ikke er dus med snø!

2009-12-02T16:31:00.004+01:00

ADVENTSKALENDER

2. Desember

Bak dagens luke skjuler det seg litt julestemning fra barndommen.

OG en interessevekker for der jeg er i dag!

2009-12-01T22:43:00.011+01:00

ADVENTSKALENDER

1. Desember - luke 1

Bak kalenderens første luke skjuler det seg....

(spenningsmusikk spiller i bakgrunnen)

ADVENTSFROKOST!!! Eller rettere sagt en avbildning av julefrokost hos nabo'n, datert til 01.12.2009. Nei, vi l e k e r ikke første desember. (Og hvis du reagerer på at jeg ser litt ukar ut, kan jeg forklare at jeg er på vei inn i bilde etter å ha satt på selvutløseren!)

Kalenderen har en rolig start. Det er viktig å ikke legge lista for høyt. MEN heng med... etterhvert vil det dukke opp nøtter og mandariner og hele julepakka, med konkurannser og premier og det hele! Jadda... skal det være så skal det være er det noen som sier!

2009-11-30T17:27:00.003+01:00

Javel!

Så du sitter her og surfer du også!?

...i stedet for å gjøre det du vet du burde gjøre.

GODT å vite at det ikke bare er meg. Som har fått skrivesperre.

Og konsentrasjonssvikt. Og mangel på selvstruktur.

Ogsåvidere. Ogsåvidere.

2009-11-28T11:19:00.002+01:00

Ingenting motiverer og gleder i hverdagen som ei ku på sparkesykkel.

- speiselt ikke når det pluttselig bare hang på døra. Fyllt med go' ord på baksiden.

Takk, Sandra!

You made my day!

2009-11-27T11:09:00.002+01:00

Helgen for mine føtter.
Hvor skal jeg ta veien?
Svar: Ingensteder.

Jeg skal være her. Ja, akkurat her. Sitte foran Mr. Ace og skrive oppgave. Om jeg klarer å innhente en aldri så liten bestanddel selvstruktur, motivasjon og viljestyrke. Disse tre stikkordene som slett ikke er så dumme å ha nå i disse oppgaveskrivingstider. Jeg har begynnt med en ny slags tidsregning. Før oppgaven og etter oppgaven. Problemet er bare at det i dette skoleåret ikke vil være noe etter oppgaven. For de kommer kontinuertlig. Som jordbær på strå eller perler på en snor. Bortsett fra at det gir litt finere assosiasjoner og bilder i hodet mitt enn oppgaver. Men en ting er sikkert. De kommer på løpende bånd. I fleng.

It's the final countdown!

2009-11-24T18:48:00.002+01:00

Om ei uke er oppgaven levert. Den som jeg ikke har begynnt på enna, men som skal leveres da. Og det får jeg jo gjort. Som alltid. DA kjenner jeg at jeg mest sannsynlig kommer til å komme i feriemodus. Da har vi til og med tent det første lyset. Det som sier "klar-ferdig-gå" til å vente. På det store underet som skal skje, og har skjedd. Det har til og med blitt desember! I LOVE IT!!! Bjørnson kan få beholde april, for min del. For JEG velger meg Desember!
I desember skal jeg (i tilfeldig rekkefølge):

- på julebord med klassen
- på julebord med BEAST
- lage julekort
- lage julegaver
- forandre stua fra turkis til lilla tema
- bake julekaker
- spille julemusikk
- feire bursdag???
- HJEM
- i familieselskap
- klemme sørlendinger
- se "nisene på låven"
- på Frelsesarmeens julekonsert
- pynte juletre

Nei, vi skal ikke leke desember. Det er nok en grunn til at jeg ble født når jeg ble født.

Jeg trenger litt hjelp

2009-11-19T20:07:00.007+01:00

...til å plukke ut mine nye briller. Jeg skal ha to par (for prisen av en - skjult reklame for specsavers...). Brille nr. 1 er den jeg har plukket ut. Og skal ha. (så ikke gjør meg i tvil om den, vennligst!). Det er bare for å vise at dette er den "nøytrale" brillen min. Så tenkte jeg at det andre paret kunne være litt mer markert. DA trenger jeg litt hjelp. I det ene øyeblikket synes jeg at brille nr. 2 er den jeg vil gå for. I det neste brille nr. 3. Hva synes du??

Brille nr. 1:

Brille nr. 2:

Brille nr.3:

2009-11-18T15:16:00.002+01:00

Jeg GLEDER meg noe helt borti-natta til advent! Til julemusikk. Lilla lys med tall på. 1-2-3-4. Til forberedelser. Julekakebaking. Julekortlaging. Julegaveinnkjøp. Nevnte jeg JULEMUSIKK og ADVENTSLYS!?!?! Og stemning. og "nissene på låven". Og mandariner. Og lussekatter og Lucia. Og forventinger og glede.

Jeg gleder meg så jeg nesten ikke klarer å vente. Det bobler inni meg. Det strømmer snart over, altså. Det er like før jeg sprekker. Best å holde seg unna hvis jeg gjør det. Men NÅ er det IKKE LENGE IGJEN! Bare 2 uker, dere! Til julemusikk og adventslys - med tall!

2009-11-14T00:04:00.003+01:00

Hvordan ser du for deg himmelen??

Jeg tenker at jeg skal løpe gjennom ei stor gulkledd eng. løpe fort! uten noen som helst form for fysiske hindringer. jeg blir ikke sliten. jeg føler meg ikke klumsete eller teit fordi jeg ser rar ut når jeg løper. jeg simpelthen løper gjennom enga. løper fort. så fort som jeg bare ønsker. og når jeg har løpt gjennom hele den storestore gule fine skinnende enga, kommer jeg til slutt til havet. der stopper jeg og ser utover. sola skinner ned i havet sånn at det blir sånne fine stråler opp fra havet, vet du. og når jeg står der trenger jeg ikke hive etter pusten fordi jeg er så andpusten av å ha løpt. jeg bare løfter hendene og begynner å synge. synge med den reneste klareste stemmen. treffe alle tonene. bommer ikke på noen mens jeg står der og synger lovsanger til Den Ene. til han som fortjener all takk og pris og lov og ære. og hører på bølgene. og kjenner den friske sjøbrisen. og sola som varmer. men egentlig er det ikke sola som skinner og varmer. det er Jesus. som skinner. som varmer. som lyser.

2009-11-04T11:20:00.002+01:00

Jeg ønsker meg denne:

Den kan kjøpes på Probat dått n o.
...bare så du vet det

2009-11-03T09:23:00.002+01:00

Så nærmer det seg den tiden igjen.
Vi skriver november, og før vi helt har vendt oss til den tanken skriver vi desember.
Og DA er tiden virkelig like rundt hjørnet.
Kjoletiden. Finklærtiden. Og kjolen fra i fjor henger så fint i skapet. Og jeg tenker at den har litt feil snitt og lengde og farge og alt. Men det var nå det jeg fant, da. Men i ÅR. Ja, da kommer jeg i mål.
Hvert år er det det samme. Hver høst gjennomgår jeg de samme tankene. This fall i will make it! Tenker jeg og er fast bestemt på at det skal funke.

"Det sunne trekløver":
- trene
- spise sunt
- legge seg tidlig

For å begynne med det siste først. Alle vet jo at det er timene før tolv som gir den beste og dypeste søvnen. I alle fall er det det jeg er oppfostret med å høre. Og for å være helt ærlig er jeg faktisk ganske flink til det også. Helt fram til nå i det siste. Det har virkelig sklidd helt ut. Og jeg tenker som så, "Vhåttevvåh"! Da dette liksom er det eneste jeg klarer å gjennomføre av de tre ovenfornevnte punktene har det vel likevel ikke noe for seg, tenker jeg og lar klokka passere tiden for dyp og god søvn.

Spise sunt. Trene. Jeg tar punktene under ett. Intensjonen er der. Virkelig. Og jeg tenker hver dag et dette er en ny dag med skinnenede nye muligheter og blanke ark og hele pakka. Havregrøt til frokost og salat til lunsj. Jogging rundt Store Lungegårdsvann og en liten svipptur opp Fløyfjellet. Svetting på treningssenteret og ømme, godt brukte muskler til kvelden. Veien mellom intensjon og virkelighet er lang. FOR det jeg ikke nevnte var sjokoladekjeksene til kaffen etter middag. Den lille eventyrsjokoladen som hoppet mot meg i kantina. Is på halv pris. Det faktum at jeg ikke har praktisert "jogging" siden jeg ble tvunget til det i gymtimene på ungdomsskolen. Eller det at jeg ikke ennå har somlet meg til å betale semesteravgift på treningssenteret.

Og når tallene på nettbanken lyser julerødt mot meg, vel, da er ikke kjolen fra i fjor så ille likevel. Fullt ut brukbar. Og hvem bryr seg om fjorårets vs. årets snitt likevel! Det betyr ikke så mye i den store sammenhengen, tenker jeg. Den er i grunnen ganske så fin den kjolen fra i fjor. Og når det gjelder "det sunne trekløver" har jeg bare en ting å tilføye:
- Pinnekjøtt! Hitover! Jeg er klar for julebord til lørdag! Beinklar!!

2009-11-02T18:00:00.007+01:00

Alt til sin tid...

Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.

...en tid til å gråte og en tid til å le.

...en tid til å klage og en tid til å danse.

...en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen.

...en tid til å tie og en tid til å tale.

Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.

Jeg forstod at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til og ingen kan trekke noe fra.

Predikantens bok 3

2009-11-02T09:28:00.001+01:00

Kjære kunde på Kiwi:

- når du har betat for varene dine er det fullt lovlig å ta dem med ut av butikken.

2009-10-29T17:13:00.002+01:00

En GOD nr. 2!

- både her på bloggen min

- og på melodi grand prix i Finland

2009-10-29T08:34:00.003+01:00

Om å være den man er.

Her om dagen tok jeg med meg kameraet og gikk meg en tur. Før jeg kom særlig langt kom jeg i prat med en alkoholiker som satt under et tre. Han begynte å prate til meg. Først om å få se bildene jeg tok, slik at han kunne komme med en objektiv vurdering av "mitt verk". Jeg viste ham dem. Og vi pratet litt mer. Ikke om noe dype ting eller noe. Bare litt om "vær og vind". Og om Lindesnes. For der hadde han vært en gang på 70-tallet! Ja, det var plassen sin det... Men innimellom sa han ting jeg ikke visste hvordan jeg skulle respondere på. Jeg sa ingenting, men prøvde å vise at jeg ikke var uinteressert i hva han fortalte likevel. Han spurte meg hvem jeg var. Jeg sa jeg var 22 år og student. Da sa han at han var 55 år og alkoholiker. Så sa han noe jeg har tenkt mye på. Han synes det var trist med et samfunn der ingen turte å vise hvem de var. At samfunnet var slik at vi alle skulle være så lik hverandre. Er det sånn? Tør vi ikke være oss selv? Den vi er? Tilpasser vi oss for å "passe inn"? Og da tenker jeg også i forhold til det å være kristen. Forrige helg talte Tor Erling Fagermoen i Salem. Slapp av/desverre (alt etter hvordan man ser det) blir ikke dette et resyme av talen hans. Men helt til slutt i talen spurte han: "Er du et termometer eller en termostat?" Et termometer viser temperaturen - den tilpasser seg omgivelsene, mens en termostat senser temperaturen og har som oppgave å endre den. Tilpasser vi kristne oss for å passe inn? For ikke å skille oss for mye ut og bli sett rart på? Jeg tror jeg ofte har en tendens til å ikke ville skille meg ut, men bare gli litt inn i mengden - til en viss grad. Men jeg vil neimenn ikke være som en kamelon som skifter farge etter omgivelsene. Jeg vil være meg selv. Guds barn. Termostaten. Camilla 22 år, elsket av Gud, kristen.

2009-10-26T16:37:00.004+01:00

Jeg har litt

SERIØSE PROBLEMER
MED PCen MIN!

Mr.Ace (som han heter) er litt vrang. Men han har sikkert fått veldig god hjelp av meg. I alle fall til det ene problemet han har.

La meg skissere dem for deg:

Problem 1

(dette har jeg overhodet ingen skyld i! Dette er ene og alene Mr.Ace sitt verk)

Word har sluttet å fungere.

Alle de andre "officeprogrammene" (excel osv.) funker som de skal. Bare ikke Word! Og det er jo liksom det programmet jeg faktisk har behov for... Dette resulterer altså i at jeg må skrive i "Works". Joda. Det kan jo forsåvidt funke det. Heeeelt til læreren min i dag kom bort til meg og spurte om jeg ikke kunne la være å skrive i nevnte program, for hun fikk ikke åpnet det...

Problem 2

(dette kan jeg muligens være villig til å ta på min kappe. Jeg har kludret til et eller annet som jeg virkelig ikke finner ut av hvordan jeg har gjort, og hvordan jeg skal få ugjort)

Internett. Det er klin umulig å logge seg inn der. Jeg finner den trådløse ruteren vår uten noe som helst problemer. MEN: det er et rødt kryss der som signalstyrken pleier å vises (skjønner du hvor jeg mener?). Og det står (jeg siterer:) "Nettverksinstillingene som er lagret på denne maskinen samsvarer ikke med kravene for nettverket"

Kunne du være så søt og snill og hjelpe meg med et av disse problemene?? (eller begge - jeg sier virkelilg ikke nei hvis du insisterer på det)

2009-10-22T20:53:00.003+02:00

Øvelse gjør ikke mester!

UANSETT hvor ofte jeg pakker kofferten og drar min kos blir jeg liksom aldri flinkere.

Jeg drar alltid med meg intense mengder klær. Bruker kanskje halvparten av det jeg har med meg... Og slike mengder er til en viss grad tidkrevende. Både å putte oppi, ta utav og putte oppi igjen! I alle fall når jeg diller med alt mulig annet mellom hvert klesplagg som skal legges på plass.

Er det RARTjeg ikke liker å¨pakke!

Søndagstanker

2009-10-18T12:44:00.002+02:00

En pust i bakken. Mellom de to praksisukene. Hjemme. Slappe av. Møtehelg på bedehuset akkurat denne helga. PERFEKT.

FOR det trengte jeg i grunnen nå. Litt påfyll av det som liksom er det viktigste i livet mitt. Jeg sier det sånn - litt keitete. Litt "fjortis". For det er jo liksom det - det viktigste. Det er bare at av og til "faller det litt ut". Jeg setter meg selv i universets sentrum og blir veldig selvsentrert. Har du det også sånn? Er det ikke så uvanlig det, kanskje? Nå skal jeg være litt ærlig her. Jeg har hatt det sånn den siste tiden. Fokus på meg. På mitt liv. På min status qou. Det var godt å komme på bedehuset. Det var fint å være eneste ungdom til stede. Få flyttet fokus bort fra meg selv. For la oss innse det folkens, det er ikke meg det dreier seg om. Fordi HAN elsker, elsker jeg. Fordi HAN er lyset kan jeg være et lys i verden. Fordi HAN døde for alle mennesker gir jeg det livet jeg har fått tilbake til HAN som gav meg det, slik at han kan forme det slik det er ment å være. Slik at han kan lede meg der jeg er ment å være. Slik at han, når tiden er inne, kan bruke meg for å nå andre. På den måten jeg er ment å brukes for å nå andre.

Høstferie

2009-10-11T14:06:00.004+02:00

Jeg har hatt høstferie. Eller "avspasering" sånn egnetlig. For det er fortjent. Denne ferien som jeg har hatt. Ikke en eneste skolefornuftig ting har jeg gjort. Livsfornuftige ting har blitt prioritert. Mandag drog jeg over fjellet til østlandet. Jeg kjenner jeg har blitt litt vestlending inni meg. Liker vestlandet, jeg. Det er så FINT der. Med fjellene og naturen og folkene og alt. MEN østlandet har finere vær. Fiiiine sola og frosten som knaser under føttene når man går!

Første par dagene var jeg i selve hovedstaden. Hos Ragnhild på Fjellhaug. Vi besøkte Inger Hilde, var i byen på shopping og kafe, hadde spillekveld med eplepai og is... Sånne koselige ting. Fine samtaler og oppdateringer fra hverandres hverdag.

Så dro jeg videre til Nannestad til min bror og hans familie der. Tantebarn gir de beste klemmer av alle. Gode klemmer og strålende ansikter. Gledesspredere. Siden broren min hadde bursdag den dagen jeg reiste, var vi ute og spiste dagen før. Pluss en liten "shoppingrunde".

Det har i det hele tatt vært mye kafe- og shopping denne ferien. Jeg har egentlig ikke handlet noe serlig, men har vært med rundt. Og satt pris på alle kafebesøkene=) For er det noe jeg liker er det kafe! It's my thing. Jeg kom med morgenflyet til Kristiansand. Mamma og mormor hentet meg før vi (hold deg fast) tok en runde i "byen" (som jo er Kristiansand når man er på sørlandet). Kafe. Liten handlerunde. Kafe igjen. Med mamma og mormor.

Gotta love it!

Og i morgen begynner praksis. 2 uker i Kristiansand. Jeg GLEDER meg. det blir spennende.

2009-09-28T23:42:00.002+02:00

De siste sandkornene av september er i ferd med å renne ut. Jeg sitter med en følelse av at jeg har sviktet bloggen min. Sviktet du trofaste leser. De siste blogpostene min har vært... tja... lite kommuniserende.
Jeg vurderte å opprette en ny blogg. Starte på nytt. For jeg savner det jo litt. Å blogge. På skikkelig. Jeg har bare ikke vært helt der i det siste. Men det gjør det vel ikke noe lettere. Hvis jeg skaffer meg en ny blog. Det går jo uansett ut på det samme. Denne får duge. Klarer jeg ikke blogge her, klarer jeg det ingen steder.

Det er mandag. En ny uke har tatt til. Det blir en travel uke. Oppgave som skal leveres, jobb, og alt det vanlige. Men jeg liker "alt det vanlige". Det er det som gjør det så godt å være student i Bergen. For det vanlige er det jeg opplever sammen med venner. Skole. Tegnspråkkafe. Bibelgruppe. Salem.

Skulle ønske denne posten kunne være et "come-back". En slags lovnad om at jeg skal skjerpe meg heretter. Men det kan jeg ikke. Jeg kan si jeg skal prøve. Men hva hjelper det at jeg sier det. Det betyr jo ingenting i praksis. Men jeg kan jo si det likevel. Så vet du at jeg ikke har sviktet helt. Det er bare andre ting som kommer litt foran i prioriteringen. Jeg skal prøve å skjerpe meg. Holde deg oppdatert. Og inkludere deg mer.

2009-09-26T16:42:00.000+02:00

Forklaring.. eller forsøk på forklaring...

2009-09-10T10:44:00.004+02:00

I forrige innlegg skrev jeg så freidig (eller jeg nevnte vel forsåvidt bare) Arntsen og Wunderscönes Land. Etter at jeg hadde publisert dette på bloggen min, tenkte jeg at det sikkert bare er et fåtall av dere som skjønner overhodet hva jeg prøvde å formidle. At det var en slags intern-post eller noe. Det var det ikke. Denne filmen er MORSOM uansett om du kjenner til Arntsen og Wunderscönes Land eller ikke. (Så lenge den kommer innforbi din humorgrense, da... Men det er jo en helt annen sak). Til oppklaring kan jeg da fortelle at Arntsen var min tysklærer på vgs. Han drog fram synten i både tide og utide for å synge "lovsanger" deriblant på tysk, hvorav Wunderscönes Land. Mer forklaring trengs ikke. Faktisk er dette min blog, og jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Uten å føle behov for å forklare meg. Så faktisk... jeg hadde ikke trengt å ofre det en tanke at du kanskje ikke forstod. Men nå gjorde jeg altså det. Så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne poste det også, som en slags usammenhengende forlengelse av forrige innlegg...

DENNE HER

2009-09-09T23:25:00.001+02:00

...slår Arntsen og "Wunderscönes Land" en lang gang, for å si det sånn!

Vanskelig å si, du...

2009-08-28T11:45:00.002+02:00

Jeg har endelig kommet ilbake til Bergen.
Til leiligheten.
Jeg har erfart at Samme leilighet + nye romvenninner = anderledes
Det er ikke det samme. Men det hadde jeg heller ikke forventet. Det er bra likevel! Og jeg liker meg fortsatt i borgermesterens gate=)

Denne siste uka har jeg hatt en liten forkjølelse på gang. Det hale begynnte med vondt i halsen på tirsdag. Men påfølgende forsvinning av stemmen (noe som er veldig vanlig når jeg blir diagnosert forkjølet). Onsdag hadde denne såre halsen utviklet seg til tett i nese, hals og til dels bihuler. Men ingen feber, og ingen smerter forøvrig. Likevel, min mor var overbevist. Svineinfluensaen hadde tatt meg. Jeg, derimot, forkastet hele tanken. Folk har da alltid påtatt seg en forkjølelse. Både før og etter H1N1-viruset entret denne verden. Onsdag natt deriomt økte forkjølelsen på. Jeg våknet av smerter. Hodet, kroppen, halsen. Og bare for å nevne det enda en gang (siden det var sånn skikkelig vondt) hodet. (jeg fisker ikke etter sympati her, hvis noen tenker det!) Da morgenen grydde, fuglene sang, søppelbilen bråkte og solen strakte sine stråler mellom hustakene, følte jeg med bedre. Ikke bra, men bedre. Forkjølet som jeg var vandret jeg til skolen, for der å oppdage at det kanskje hadde vært bedre for meg å bli hjemme. Kanskje min mor hadde rett!? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg ikke ble bedre utover dagen i går. MEN natten har gjort sitt til at jeg føler meg i alle fall LITT bedre i dag. Fortsatt ikke bra, men bedre. Og så lenge jeg ikke har feber, velger jeg å kalle meg forkjølet.

Det var en siste oppdatering fra denne uken. Hehe, forrige uka var FYLT til randen av aktiviteter. Det tar på å begynne på skolen, få innleveringsoppgave OG være fadder. Koselig stress, velger jeg å definere det som. Fremdeles har vi ikke internett (som om det hadde hjulpet meg, siden jeg ikke har PC likevel!) eller TV i leiligheten. Men hvem trenger vel det. Stopp utviklingen før den går for langt;)

2009-08-11T14:39:00.003+02:00

Jeg kjenner jeg lengter tilbake til Bergen igjen nå.

Sæbli flaks at jeg drar opp dit i morgen, da!

ER det noen her

2009-08-05T12:09:00.000+02:00

....eller hvordan ligger det an?

1-2-3 kos

2009-08-04T10:37:00.010+02:00

I hagen vår står et epletre. I år bærer det masse epler. Eller, det vil si, det gjorde det før stormen satte inn over land og sjø. Og mangemange epler brutaltble revet ned fra sin gren. Uten mulighet til å modnes. Å bli stort. Rødt. Saftig. Hva gjør man med dem? Kaster dem? Lar gressklipperen frese over dem og makulere dem til nærmest ingenting? Lar dem ligge og råtne?

Mitt forslag:

Plukk dem inn

Skrell dem og legg dem i sukker

Lag en rykende fersk eplepai

Server med is!! Ooog har du ikke vanilje er sjokobiter ABSOLUTT en slager!

FOR når lydpotta har detti av bilen, er det like greit å la være å frese til butikken! For å si det sånn...

Lost and found

2009-08-03T00:39:00.006+02:00

Min gamle venn, Marie. After alll these years...

Tyne i seg en halv pakke mariekjeks bare fordi akkurat hadde jeg sykt lyst på noe digg og det er det det beste jeg har å tilby meg selv.

Kjeks etter kjeks. Til munnen blir så tørr at den føles litt som sandpapir. En liten pause, og så fortsette til pakken er tom. (gjerne smatte litt, for da smaker det liksom så e k s t r a godt) For til slutt å helle i seg smulene av den siste kjeksa, som ALLTID er knust.

Fantastisk!

I am alive

2009-07-28T20:52:00.002+02:00

sånn innimellom all jobbinga.
4 dager igjen, så er det takk og FARVELL. Over og ut.
So long - Fearwell - auf widerseehn - good bye!
Da kan jeg sette meg i solkroken med en smoothie og den nye utgaven av ROM 1-2-3 og bare NYTE at jeg er ferdig. Nyte stillheten helt til ettermiddagen.
For da braker det løs med familiebesøk. Bror, svigerinne og tantebarn kommer hele den lange veien fra østlandet. Og som jeg gelder meg! Apropos tantebarn har jeg faktisk blitt tante igjen i dag! Nr. 4. Ei jente=) Jeg smiler. Helt frisk er hun. Og sikkert veldig veldig søt.

GRATULERER CECILIE OG JENS!

2009-07-16T19:22:00.003+02:00

Pappan min er av den klassiske typen.
Ordboka definerer konservativ som en/noen som ønsker å bevare det bestående og overleverte, som vil holde fast ved den bestående samfunnsordning.
Sånn er min pappa.
Jenter er rosa.
Gutter er blå.
Jenter leker med dukker.
Gutter leker med biler.
Den typen...

Likevel kan det jo være greit å ha litt verktøy på baklomma selv om man er jente, tenkte han. I alle fall med en til tider defekt leilighet.

Så gikk han altså ut og kjøpte verktøy til meg...

Oppskriften på en VELLYKKET uke:

2009-07-14T00:31:00.012+02:00

Ta ei knallgod venninne.

En kul bil

FANTASTISK natur

Dra til Bergen by

Nyt en smoothie med gode venner

Delta på GF

Avslutt det hele med en svipptur innom Flekkefjord (har ikke fått bilde derfra enda...)

Bland det hele sammen med solskinn, skyfri himmel, latter, sang, tegnspråktolker, latter, sosialt samvær, bibeltimer, møter, Jesus, "cab", et Nikon D60, nye og gamle kjente...

Nei, da blir det ikke stort bedre!

Hva gjør man

2009-06-30T09:37:00.004+02:00

...når man for sent oppdager at det er tomt for dopair!?

Og hva når dette i tillegg er på et offentlig toalett?

Jeg googlet "dopapir" for å se om det var et bilde jeg kunne bruke til dette innlegget. Og hva fant jeg? En artikkel som representerte en løsning på nettopp denne problemstillingen. En dansk løsning, riktignok. Men fullt ut en løsning. Om jeg hadde tatt dette drastiske skrittet, er jeg imidlertid usikker på.

Utrolig morsomt! Gidd å komme på det, liksom!

Hadde nok kanskje ringt en venn, hadde det vært meg. Men hvem vet, kanskje hadde han en venn i brannvesenet. Så da er vi kanskje ikke så ulike denne dansken og jeg...

Jeg presenterer

2009-06-05T12:55:00.004+02:00

for dere: Jenta som i dag har syklet 1,2 mil!

Og ikke nok med det:

Denne jenta har også gått til bestilling av:

Innersvingen rockering!

Jordens blomst

2009-05-31T09:40:00.007+02:00

Jeg smiler til verden.

Om den smiler tilbake er en annen sak.

Noen undrer kanskje på hvilken løk det er som vandrer gatelangs med et smil klistret på.

Noen legger kanskje ikke merke til at det sendes et smil ut i verden.

De har det for travelt.

Eller de ser bare ikke.

Andre smiler tilbake.

Verden selv smiler, tror jeg.

Verden selv sender sitt største smil.

Det føles som et smil. En god og varm følelse.

(og ikke bare fordi jeg er flekkvis solbrent!)

Jeg smiler.

Jeg kan ikke la være!

Sol.

Venner.

Sommerferie.

Grilling i parken.

Gleden i en venninnes ansikt når hun får boller på døra.

Fuglene som vekker meg om morgenen.

Lukten av nyklippet gress.

Sommerkjole og bare føtter.

Smoothie.

Snart hjemreise til familien.

Tanken på en Gud som er større enn alt, som har skapt alle ting, som ER

- tanken på at han elsker meg så innmari høyt at han sendte sin sønn!

Tanken på at jeg har JESUS - en venn som gav sitt liv for at jeg skulle få leve!

Nei, jeg kan ikke la være å smile.

Hvordan kan jeg det?

"Den skjønneste jordens blomst, er smilet"

(Bjørnstjerne Bjørnson)

Oi!

2009-05-26T22:17:00.003+02:00

Hva skjer

når man har ferie - men fortsatt befinner seg på sitt studiested...

når man er lei av å lime bilder inn i album...

når man er lei av å lese bok...

når det ikke er noen kanaler som tar seg bryet med å sende tilfredsstillende signaler til TVen...

når det regner og man ikke gidder å dra seg på tegnspråkkafe...

når man har vært på de nettsidene man finner interessante...

når man ikke kan bake fordi det ikke er noe poeng i å fylle opp frysen... (dessuten regner det jo så man gidder ikke gå på butikken for å handle ingredienser)

når man etter alt dette kjeder seg....

Dette skjer:

2009-05-15T10:57:00.005+02:00

En lammende følelse....

... av kontroll hindrer meg i å plukke opp pensumbøkene.
Hindrer meg i å finne en tegnspråkvideo og avlese den.

Hindrer meg generelt i mine eksamensforberedelser.
Stresset er ikke der.
Men det er i grunnen vanlig for min part. Pleier vel egentlig å steresse over mangelen på stress.
Nå er det vel mer aktuelt å stresse over mangelen på stress over manglende stress...

Men jeg har funnet ut at så lenge jeg sitter i språklaben til langt på dag og etterpå går i parken og griller og koser meg med folk fra klassen og snakker tegnspråk med de, føler jeg ar jeg har gjort en god dags eksamensforberedelser! (fytti, det var en lang setning. Jeg ble nesten anpusten av å bare skrive den...)
Sitter og drikker kaffe og finner ut hvordan innspillinger kan brennes ut på DVD. Mediakvinnen is back in the game! Jeg sier det bare...

En tur ut i solen med solbriller og vårsko kan kanskje gi meg akkurat det jeg trenger - en pause borte fra skolen for å gi meg følelsen av at nå er det sannelig på tide å komme seg tilbake til språklaben og ta seg litt sammen!

Rettelse

2009-05-10T16:55:00.003+02:00

Jeg skrev om frigjøringen 8.mai.
Om vår felles frigjøringsdag, Norges og min.

Det er sikkert flere som har sett den og tenkt sitt om saken.

At denne jenta hadde historie på fjorårets pensumliste er en skam!

Frigjøringsdagen 8.mai og årstallet 1905, har da ingenting med hverdandre og gjøre!!
8.mai henger sammen med årstallet 1945!
Årstallet 1905 henger sammen med datoen 7.juni!

Takk, Christina, for opplysningen.
For, nei, jeg oppdaget faktisk ikke dette av meg selv.
Jeg kjenner at jeg kanskje åpner meg vel mye her, og opptrer meget ydmykt.
Men, jeg har lært.
Og det håper jeg dere har også.
Man skal ikke ta alt man leser på nettet for god fisk.
Og denne fisken var slett ikke god.
Råtten var den faktisk!

Ved livets slutt

2009-05-09T08:51:00.003+02:00

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud
Jeg skulle ha fylt meg med Hans ord og elsket høyt Hans bud
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd Hans ord
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var her på jord

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger mat og klær
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham
Underets Gud, Han som alt gjør vel, verdens redningsmann

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst
La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi
Jeg skulle ha tatt i mot Hans kall og ikke sløst bort min tid

La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv
Det er litt sent å angre nå, på livets siste kveld

Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Du samlet deg skatter hos Meg
En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Min trofaste tjener, vel gjort
Bli med Meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port

(Arvid Pettersen fra plata "Tid med Deg")

Frigjøringsdagen!

2009-05-08T09:16:00.006+02:00

8. mai 1905. Dagen da Norge endelig får sin frihet.

Dagen da Sverige ikke lenger skal få bestemme over oss.

8. mai 2009. Dagen da Camilla har sin siste undervisningsdag dette året.

Dagen da lærerne ikke lenger skal få bestemme over meg.

Bare eksamen gjenstår. Men jeg bestemmer selv hva, når og om jeg vil lese.

Vi har på en måte noe til felles, Norge og jeg.

8. mai er vår frigjøringsdag.

Dagen da vi kunne begynne å styre oss selv.

Vi har hatt avsluttning på skolen i dag. Med leking, mat, kake, tale, fotografering og blomster.

Ja, det er voldsomme greier. Skikkelig skoleklassemiljø. Kjenner meg litt vemodig.

Lurer på om Norge kjente seg vemodig.

Det er noe med det, når man ikke lenger har noen "autoritet" å stå til ansvar for.

"You're on your own", liksom.

Tenke sjæl, som det heter.

Og godt er det. Tenk så stress å skulle tenke for hverandre!

Forvirret og frustrert...

2009-05-05T19:19:00.003+02:00

er to ord som er ganske så like.
Og akkurat nå er de faktisk like beskrivende.
For meg.
Hver gang jeg tror jeg har sånn nogenlunde oversikt over ulike grammatiske begreper i tegnspråk
har jeg visst ikke det likevel.
Jeg trodde jeg synes språk var mer "mitt felt" enn sånn mattegreier.
At språk er noe jeg forstår meg bedre på.
Mene...
her sitter jeg.
Og ønsker å kunne "plukke et begrep" å si at sånn og sånn er det.
Punktum finale.
To streker under svaret.
Men nei. Slik går ikke an i språk. Der er alle begreper flettet stramt sammen.
Å plukke dem fra hverandre kan fort bli rot.
Og det finnes fler unnak enn regler.
Hvis det da i det hele tatt finnes regler.......

...og hva skjer med ukonstruktiv tilbakemelding!
Hva er poenget med veiledning hvis ikke du blir nettopp det - veiledet!?

40%

2009-04-26T19:48:00.003+02:00

...på mat med laaaaaang holdbarhet gleder ei stundentjentes hjerte!

I alle fall når studentjenta prøver å være litt økonomisk (uten spesielt mye hell, men det er vel lov å prøve å late som...). Ica er butikken sin, det!

30 days from now

2009-04-21T09:58:00.003+02:00

Det har mer og mer begynnt å gå opp for meg at det nærmer seg sommerferie.
Men først og fremst nærmer det seg altså da eksamen.
Dette skal ikke bli nok et nervepirrende innlegg om at det er på tide å bli seriøs student og begynne å lese og forberede seg grundig til avgangsprøven. Eksamensnervene lar foreløpig vente på seg. Med tanke på teorieksamen i alle fall. Den praktiske eksamens eksistens har jeg valgt å ignorere.
Men det nærmer seg sommerferie. Om akkurat 30 dager har jeg gjennomført mitt 1. år i bachelorgraden i Tegnspråk og Tolking. Sært.
Det går så fort. Hverdager så vel som helger og andre typer dager bare suser av gårde. Noen ganger får jeg ikke med meg at en dag har vært her før jeg må snu meg å se over skulderen. "Åja, det var altså en onsdag denne uken også". Jeg har neimen ikke lyst til å sitte på tribunen å se at dagene fyker av gårde. Jeg vil fange dem! Hver enkelt av dem! Selv om det er eksamensperiode og ting må leses og øves på, har jeg ikke lyst at jeg skal "glemme dagene som kommer og går" (hvis du skjønner...)
Det blir fort nok sommerferie og folk og fe som flytter hit og dit (helst dit), for ikke å være å finne i Bergen til høsten igjen.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil henne med dette skribleriet mitt. Men det var godt å få det ut...=)

Påskeferie!

2009-04-10T17:22:00.002+02:00

påskemøter

varg veum på lydbok

tantebarn

familiehygge

sol

påsketur

påskeegg

Hjemmets spørrebok for hele familien

Nå skal jeg ut i sola med påskeegget mitt og varg veum på lydbok. Nyte livet og ta det helt med ro. Null stress. Null skole. Null noenting - bortsett fra varg veum og smågodt og sol...